Opplysninger om Kolonihageforbundet

Hvem er vi?

Kolonihage - meningsfylt fritid
De første kolonihagene vi i dag kjenner til, daterer seg tilbake til den sene middelalderen. Det ble anlagt det vi i dag vil kalle dyrkningsparseller for fattigfolket rundt bymurene i det sentrale Europa.

Disse skulle ikke bare sørge for kostholdet, men også gi arbeiderne en meningsfull fritid og bidra til at folk holdt seg unna vertshuset.

Helsebringende fritid og rekreasjon i sosialt fellesskap.

I Norge har det i mange århundre eksistert dyrkningsparseller. De lokale dyrkningsparsellene rundt byene har uten tvil betydd mye for byenes befolkning gjennom historien. De har hatt stor betydning ikke bare for befolkningens overlevelsesmuligheter, helse og sosial standard, men også gitt herskerne strategisk sikkerhet for forsyninger i urolige tider.

Gammel kolonihagehytte på Sogn i Oslo.

Kolonihagene spilte utvilsomt en viktig rolle for kosthold og fysisk helse for kolonistene gjennom forrige århundre.

Det er nok hevet over enhver tvil at hagene var redningen for mange gjennom to kriger og trange kår etter disse.

Det er ca 2000 medlemmer av Norsk Kolonihageforbund (NKHF) her i landet ( 2001). Av disse er det nær 1050 kolonihageparseller i Oslo. Kolonihager er et byfenomen og skal ligge midt i sentrale byområder.

I Europa er det for øvrig ca 3 millioner kolonihageparseller. I Sverige er det ca 36 tusen og i Danmark ca 60 tusen parselleiere.

Formålsparagraf

Formål:
I vedtektene for Norsk Kolonihageforbund, vedtatt i november 2000 står det innledningsvis:

§2:
«Forbundet skal arbeide for å fremme koloni- hagesaken, og oppnå økt forståelse for koloni- hagenes betydning i en helhetlig bypolitikk. Hagene skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og øke livskvaliteten for voksne.

Fra Etterstad kolonihager en vinterdag.

De skal være grønne lunger og levende parker for sine omgivelser».

Norsk Kolonihageforbund ble stiftet den 13. september 1927 i Trondheim og kan derfor feire 75 års jubileum i 2002. Medlemmer i Norsk Kolonihageforbund består av kolonister i medlemshagene eller som direktemedlemmer.

I dag er det i alt 13 Hager som er medlemmer spredt rundt om i landet fordelt på Sør-, Østlandet og i Trøndelag. Totalt har Forbundet 2000 medlemmer og de arbeider aktivt for at de resterende 15 hager skal bli medlemmer.

Det er i tillegg et mål å arbeide for a etablere flere hager fordelt rundt omkring i landet.

Norsk Kolonihageforbund har landsmøter, hvor viktige prioriteringer og vedtak blir fattet. Et overordnet mål for forbundet er at kolonihagenes eksistens blir lovregulert for all fremtid.

Fritidsaktiviteter

Fritidsaktiviteter:
Kolonihageoppholdet er ikke bare begrenset til sommerhalvåret. De fleste kolonihager har dannet særlag, disse aktiviserer medlemmene innenfor en rekke aktiviteter:

Helsebringende fritid og rekreasjon i koloni- og parsellhagenes sosiale fellesskap.

bridgeklubber, dameforeninger, ungdomsgrupper, pensjonistgrupper, skytterlag osv. Disse gruppene holder gjerne sine aktiviteter også i vinterhalvåret, i kolonihagens eget forsamlingslokale.

Andre aktiviteter som finnes rundt om i noen av hagene:

Barnas dag
Sommerfester
Hobbyklubber som selger egenproduksjon på for eksempel julemarked
Loppemarked Utekafé på søndager - her lager noen kaffe og vafler, og det blir et sosialt treff for kolonistene og alle som går en tur forbi

Høstmarked på Sogn
har vært en aktivitet som har samlet mange kolonister for å bidra til salg av hagens produkter foredlet på ulike måter.

I over en måned før høstmarkedet, foregår safting og sylting rundt om i de ulike hyttene, samt at vi samles på kjøkkenet i forsarnlingshuset og tar vare på gamle tradisjoner.

Her lages saft, syltetøy og mye annet spennende. Her er det noe å lære for de aller fleste. Bildet til under viser noen av produktene som blir solgt.

Hva kan vi tilby?

Som kolonist:
Kolonistene opplever et nært nabofellesskap og tilbud om en rekke aktiviteter. Aktivitetene er forskjellig fra de ulike hagene, men alle har det til felles at det er kolonistene selv som tar initiativet.

Parselleiere på Holmlia

Aktivitetene varierer også med hensyn til om en skal sitte inne og samle seg om noen aktiviteter eller om det innebærer å dra på fellesutflukter av en eller annen form.

Som nabo:
Kolonihagene skal være til glede og nytte også for befolkningen rundt hagene. Naboer knyttet til Kolonihagene er selvskrevne som turgjester i det som må karakteriseres som åpne parker eller grønne lunger.

Hagene er åpne og muligheten for å spasere innenfor hageporten er en selvsagt rett både naboer og andre kan benytte seg av i perioden mellom april og oktober, som er Hagens botid. Naboene kan etter eget forgodtbefinnende ta del i de aktiviteter som den enkelte hage arranger. Spesielt populært er søndagskafeen.

Mange ønsker å bo sentralt i byen, og samtidig være i kontakt med naturen og se at det spirer og gror. I 1992 arrangerte FN en konferanse for miljø og utvikling, som bragte begrepet «Agenda 21» inn i den politiske dagligtale.

Agenda 21 krever at det skal utarbeides handlingsplaner lokalt og sentralt for det 21 århundre. Handlingsplanen skal nedfelle tiltak for å fremme aktiviteter mot fornuftig bruk av naturens ressurser og for å sikre livsgrunnlaget for fremtidens generasjoner.

Ved et aktivt engasjement kam kolonistene bevare og forbedre det miljø vi er satt til å forvalte. Fremtidens kolonihager vil utarbeide lokale agendaer for å sikre miljøet og ha en tydelig miljøprofil, basert på konkrete tiltak i hver enkelt hage.

Verdigrunnlaget

Kolonihagene representerer en grønn organisasjon, med vekt på stell av grønnsaker og hagevekster. I kolonihagene kan barn oppleve å leke uten fare for å bli påkjørt og de kan daglig oppleve å leke fritt og ha gress mellom tærne.

Idyll i kolonihagen!

Kolonihagene ønsker å gi byfolk et grønt areal hvor det er fritt for alle å spasere og nyte de fine hagene. Kolonihagene forurenser ikke, og man er opptatt av å dyrke frukt og grønnsaker på en miljøvennlig måte.

Kolonihagene skal være et tilbud for mennesker bosatt i sentrale byområder. Hensikten er å tilby byfolk en liten hageflekk og et sosialt fellesskap. Det er et viktig prinsipp at prisnivået på parsellene holdes på et lavt nivå. Søkere som bor i rekkehus eller egne villaer blir ikke prioritert. Alle hagene ønsker spesielt barnefamilier velkommen for å kunne tilby barn å leke i et grønt og bilfritt miljø.

I løpet av de siste ca. 40 årene har kolonihagenes rolle i samfunnet blitt vesentlig endret. Kolonihagene er ikke lengre nødvendig for livsoppholdet. Det er mer penger blant folk og de aller fleste har mat i overflod. Mange vil også være enig i at det er individualismen og egeninteressene som er i fokus.

Ord som solidaritet og likeverd er fremmedord for mange og ses på som gammeldagse og unyttige begreper. Kolonihagebevegelsen ønsker å være en motkraft mot denne utviklingen ved å ha miljø og sosialt fellesskap som ledetråder.

Kolonihagebevegelsen legger vekt på de miljøvennlige sidene av hagebruk, men er i første rekke en kulturell og sosial bevegelse i samfunnet.

Kolonihagene holder folk friske lengre. Spesielt mange eldre mennesker har kolonihagelivet som den eneste muligheten til å kunne bevege seg utenfor døren og kjenne på frisk luft og få naboen i tale.

Ved å glede seg og se frem til kolonihagelivets gleder, gjør at mange eldre lettere klarer å komme gjennom isolasjonen som de mørke vintermånedene innebærer. Konsekvensen av dette er at de er lengre friske og de holder seg utenom sykehjemmskøene.

Det sosiale aspektet og det at naboen snakker med deg og bryr seg om deg, innebærer at flere mennesker har et sted hvor de kan føle et fellesskap.

Det å sitte sammen under et epletre en sen sommerkveld, er det vi kaller å oppleve den ekte «kolonihageånden». På denne måten blir kolonihagene helsebot for mange mennesker og kanskje et av de viktigste helsefremmende tiltak i dagens samfunn.

(Artikkelen er tidligere publisert på Norsk kolonihageforbunds hjemmeside)